Hva er AFP?

En annerledes pensjonsordning

Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor er en tariffbasert pensjonsordning. Det vil si at AFP er en pensjonsordning som bare omfatter dem som jobber i bedrifter med tariffavtale der AFP inngår. Er du usikker på om din bedrift har tariffavtale med AFP må du ta kontakt med  arbeidsgiveren din.

AFP-ordningen bygger på et trepartsamarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisa-sjoner og staten. Staten dekker 1/3 av pensjonsutgiftene til AFP, mens tilsluttede foretak dekker 2/3. Litt forenklet kan man si at AFP er partene i arbeidslivet sin egen pensjonsordning.

AFP i privat sektor er en livsvarig pensjon som du kan ta ut fra du fyller 62 år, dersom vilkårene er oppfylt. Vilkårene beskrives i detalj under ”Les om vilkårene for AFP”. AFP er en annerledes pensjonsordning, ved at den er basert på kollektivprinsippet. Det vil si at du ikke tjener opp individuelle rettigheter slik som i andre pensjonsordninger. Du får dermed ytelsen fullt ut, eller ingenting.

AFP og alderspensjon henger sammen

Ønsker du å ta ut AFP må du også ta ut alderspensjon fra folketrygden (helt eller delvis). På samme måte som alderspensjon fra folketrygden kan du ta ut AFP samtidig som du fortsetter å jobbe. Du kan ha ubegrenset inntekt ved siden av AFP, enten hos gammel eller ny arbeidsgiver. Figurene under illustrerer forskjellene fra gammelt til nytt pensjonssystem. Den øverste av de to viser hvordan det var før reformen, mens den nederste figuren viser pensjonssystemet i privat sektor slik det er i dag:


Hvor mye får jeg i AFP?

Størrelsen på din AFP avhenger av lønnen (pensjonsgivende inntekt) du har hatt mellom 13 og 61 år. I likhet med alderspensjon i folketrygden blir din månedlige AFP–utbetaling større dersom du venter med å ta ut AFP. Denne effekten opphører for AFP ved fylte 70 år.

Fellesordningen beregner ikke størrelsen på pensjonen din. Det gjør derimot NAV. Logg inn på NAVs pensjonskalkulator og sjekk selv, eller ring NAV Kontaktsenter Pensjon på telefon 55 55 33 34 for å få hjelp til å gjøre en pensjonsberegning.

Pensjonsreform

På begynnelsen av 2000-tallet ble det påbegynt et arbeid for å reformere pensjonssystemet. I 2005 og 2007 ble det i Stortinget vedtatt to pensjonsforlik, med det mål å få arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Det ble derfor nødvendig å tilpasse AFP-ordningen til den nye fleksible alderspensjonen i folketrygden. Denne tilpasningen var den store saken i forbindelse med tariffoppgjøret i 2008, og partene i arbeidslivet har vært sentrale i utformingen av den nye AFP-ordningen. I februar 2010 vedtok Stortinget en ny AFP-tilskottslov. Fra å være totalt frikoblet fra alderspensjon fra folketrygden er den nye ordningen knyttet nært sammen med folketrygden. Du kan blant annet ikke ta ut AFP i privat sektor uten å samtidig starte uttak av folketrygden.

Hvorfor får ikke alle som jobber i en tilsluttet bedrift AFP-ytelsen?

Arbeidstakere som trer ut av arbeidslivet før fylte 62 år, vil ikke kunne få AFP. Dette har sammenheng med at ordningen ikke bygger på et opptjeningssystem som er vanlig i andre pensjonssystemer, men et kvalifikasjonssystem. AFP er arbeidslivets ordning og ”premierer” dem som står i arbeid til 62 år eller lenger, og motvirker hel eller delvis pensjonering av arbeidstakere de siste årene før fylte 62 år. Dersom du har mottatt uførepensjon etter fyllte 62 år kan du ikke få AFP.

Det finnes andre ytelser fra folketrygden som er ment å dekke dem som av ulike årsaker må tre ut av arbeidslivet før 62 år.
 
Gammel AFP

Siden den gamle AFP-ordningen er en tidsavgrenset ytelse mellom 62 og 67 år, vil det bli stadig færre pensjonister i den gamle ordningen, og ved utgangen av 2015 avvikles den. Alle som har tatt ut AFP på gammel ordning vil gå over på alderspensjon ved 67 år.

Fakta om privat Afp

Tariffbasert og kollektiv ordning

Fleksibel fra 62 år og varer livet ut

Tas ut sammen med folketrygden

Kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting

Afp historisk utvikling