Kundeservice Hvem er med

Vi som jobber i Fellesordningen vil gjerne hjelpe deg å finne den informasjonen du trenger. Om du trenger hjelp fra oss utenfor våre åpningstider håper vi at du finner svar på ditt spørsmål i spørsmål & svar spaltene under. I menyen til høyre finner du kontaktinformasjon til våre ulike tjenester.

Vi tar gjerne i mot forslag til hvordan vi kan bli bedre. Send oss en e-post om du har innspill.

For Bedrifter

spørsmål og svar
1
Faktura fra og med første kvartal 2015
Fakturering etter ny A-melding gjør at nye grupper er innrapportert i vårt fakturagrunnlag.

Se svar på vanlige spørsmål i forbindelse med faktura fra og med 1. kvartal 2015.
2
Hvordan blir bedriften tilsluttet Fellesordningen for AFP?
Fellesordningen for AFP er en pensjonsordning som bare omfatter dem som jobber i bedrifter i privat sektor som har tariffavtale der AFP inngår. En bedrift kan derfor ikke bli tilsluttet Fellesordningen for AFP uten å ha tariffavtale.

For at en virksomhet skal bli tariffbundet må en landsomfattende arbeidsgiverorganisasjon og en landsomfattende arbeidstakerorganisasjon som er deltakere i Fellesordningen inngå en tariffavtale med AFP–bilag. Det er normalt en arbeidstakerorganisasjon, som etter at de har fått tilstrekkelig med medlemmer, fremmer krav om tariffavtale overfor arbeidsgiverorganisasjonen.

En virksomhet kan også bli tilsluttet Fellesordningen ved at den inngår en direkteavtale med et forbund i LO i privat sektor eller et forbund i YS i privat sektor.

For mer informasjon om hvordan tariffavtaler opprettes ta kontakt med din aktuelle arbeidsgiverforening.

3
Jeg trenger kopi av faktura

Kopi av faktura finner du på vår bedriftsportal.

Dersom du trenger hjelp med pålogging kan du sende en e-post til faktura@afpslv.no eller ringe oss på 22989800 og taste 4 for bedriftsavdelingen.

4
Hvordan får jeg tak i vedleggsbrevene?
Vedleggsbrev sendes ut i egen forsendelse merket konfidensielt til lønnsavdelingen omtrent samtidig som faktura. Vedleggsbrevene finner du også på vår bedriftsportal.

Hvis du trenger bistand for å komme inn på bedriftsportalen, kan du kontakte Fellesordningen på telefon 22 98 98 00 eller faktura@afpslv.no.

5
Det er feil i fakturaen

Det er flere grunner til at fakturaen inneholder feil, dette er det vanligste grunnene:

Feil i antall ansatte skyldes vanligvis feil eller manglende innrapportering i NAVs Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister. For at fakturaen skal bli riktig er det viktig at dere til enhver tid oppdaterer informasjonen som er registrert der.

Feil premiegrunnlag har som oftest bakgrunn i at vi ikke har inntektsinformasjon for ansatte eller at informasjonen vi har er mangelfull. Årsaken til dette er at vi kun får lønnsinformasjon fra Skattedirektoratet en gang i året. I slike tilfeller benytter vi beregningsmetoder som sjablonginntekt, snittinntekt eller beregnet inntekt, mer informasjon om disse metodene kan finnes her.

Kreditering av faktura kan kun skje dersom feil skyldes Fellesordningen eller Fellesordningens oppdragsgivere, eller dersom feilaktig beløp overstiger 10 prosent av gjennomsnittlig G og 10 prosent av fakturasummen.
6
Jeg får ikke betalt fakturaen
Dersom faktura ikke vil aksepteres i banken, sjekk om det er korrekt KID og korrekt kontonummer. Benytt alltid KID og kontonummer som er påført på faktura.
7
Jeg får ikke logget inn på Altinn
Kontakt Altinn på 75 00 60 00 eller support@altinn.no.
8
Hvor mye koster det å være med i AFP-ordningen?
I artikkelen Premie (under fanen For bedrifter) har vi laget en kalkulator hvor du kan danne deg et bilde av konstnadene ved å være tilsluttet AFP-ordningen.
9
Må vi betale for alle ansatte?
Når bedriften får tariffavtale med AFP er hovedregelen at alle ansatte er med, uavhengig om de er fagorganisert. Dette gjelder også sesongarbeidere, vikarer og lærlinger.

Gjelder tariffavtalen bare for én eller flere avgrensede enheter av et foretak (herunder geografisk adskilt) er det bare de ansatte i de tilsluttede enhetene som er omfattet.

Som arbeidsgiver må du som følge av dette betale for alle ansatte i omfattede enheter fra de fyller 13 år til og med det året de fyller 61 år. Det finnes likevel noen forhold som gjør at du kan søke fritak for enkelte grupper ansatte. Dette kan du lese mer om i artikkelen Hvem er med?

10
Hvordan beregnes AFP-premien?
Premieberegningen for ny AFP tar utgangspunkt i ansattes lønn i foregående inntektsår. Vi beregner premier som bedriftene skal betale ut fra inntektstallene som arbeidsgiver rapporterer til Skattedirektoratet (SKD). Vi mottar tallene fra foregående år fra Skattedirektoratet i løpet av 1. kvartal hvert år. Premien i 2016 utgjør 2,5 prosent av lønnsutbetalingene fra bedriften. Lønnselementene som inngår i premiegrunnlaget fremkommer av vedtektenes vedlegg 7. Bedriften skal bare betale premie av den delen av utbetalingene til den enkelte som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i foregående inntektsår. Bedriften skal ikke betale premie av lønnsutbetalinger til arbeidstakere under 13 år og til arbeidstakere etter det kalenderår de fylte 61 år.

Vi fakturerer de tilsluttede bedriftene kvartalsvis.
11
Er det sammenheng mellom innbetalt premie og størrelsen på AFP?
Nei, AFP er en kollektiv ordning der de ansatte ikke tjener opp pensjonsrettigheter basert på hva som innbetales. Premien beregnes utfra bedriftens totale lønnsmasse. AFP-ytelsen har samme beregningsgrunnlag som folketrygden (opp til 62 år). Det vil si at en person som mottar AFP vil få denne beregnet ut fra alle yrkesaktive år opp til 62 år, ikke bare fra de årene som vedkommende har jobbet i AFP-bedriften. Du kan lese mer om hvordan AFP-ytelsen beregnes her, og mer om hvordan vi beregner AFP-premien for bedriftene her.
12
Hvordan vet Fellesordningen hvor mange som jobber i bedriften vår og hva de tjener?
Fellesordningen innhenter opplysninger om arbeidsforhold direkte fra NAVs Arbeidsgiver – og arbeidstakerorganisasjon der samtlige foretak er lovpålagt å til enhver tid oppdatere eventuelle endringer. Fellesordningen mottar opplysninger om innrapportert inntekt direkte fra Skattedirektoratet mars hvert år. Lønnsopplysninger for 2013 vil danne grunnlag for premie i 2014. Du kan se et utvalg beregningseksempler her.
13
Inngår AFP-premien i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget?
Ja, bedriftene må betale arbeidsgiveravgift av premiene til ny AFP
14
Hva skjer med AFP-ordningen ved virksomhetsendring?
Hvis det er gjennomført en virksomhetsoverdragelse er hovedregelen at tariffavtalen og premieplikten til ordningene videreføres ihht Arbeidsmiljølovens Kap.16 § 16-2, 2 ledd, med mindre ny arbeidsgiver skriftlig reserverer seg mot avtalen innen 3 uker etter overdragelsen.I henhold til vedtektene §2-11 er bedriften forpliktet til å informere Fellesordningen om endringer.
15
Hvordan kommer jeg meg ut av ordningen?
Fellesordningen er en automatisk og obligatorisk tilslutning som følger av tariffavtale. For å kunne si opp AFP-ordningen må bedriften si opp tariffavtalen. Det forutsettes at det ikke er organiserte arbeidstakere ansatt i bedriften og at arbeidsgiver – og/eller arbeidstakerorganisasjonen(e) bedriften har avtale med aksepterer oppsigelse. Tariffavtale og tilslutning til Fellesordningen vil vare ut tariffperioden og bedriften er premiepliktig så lenge den er bundet av tariffavtale.

For Privatpersoner

spørsmål og svar
1
Hva er hovedvilkårene for å kunne få AFP?

AFP er en tariffbasert ordning, en forutsetning for å ha rett på AFP er at din arbeidsplass er bundet av tariffavtale med AFP-bilag. I tillegg må du oppfylle våre vilkår knyttet til både ansiennitetsperiode og uttaksdato, og før eller samtidig som AFP-uttaksdato ta ut alderspensjon fra Folketrygden.

Ansiennitetsperioden - vilkår som må være oppfylt på din 62-årsdag:

Hovedregelen er at du i minst 7 av de 9 siste årene før du fyller 62 år må ha vært ansatt i én eller flere bedrifter tilsluttet Fellesordningen for AFP. For årskullene 1944-1954 gjelder egne overgangsregler:

1944 til 1951: 3 av 5 år 

1952: 4 av 6 år 
1953: 5 av 7 år 
1954: 6 av 8 år 

I nevnte ansiennitetsperiode må arbeidet i tilsluttet bedrift ha vært ditt hovedarbeidsforhold, og lønnen fra tilsluttet bedrift må ha vært høyere enn eventuelle øvrige inntekter.

Vilkår knyttet til uttaksdato:

Du kan tidligst søke med uttaksdato den første dagen i måneden etter fylte 62 år, du kan fritt velge å søke senere enn dette, (men uttaksdato må alltid være den første i en måned). Vi vurderer om vilkårene er oppfylt på din ønskede uttaksdato, og tre år tilbake i tid.

Hovedregelen er at du i denne perioden må ha vært sammenhengende ansatt og faktisk ha utført arbeid i en bedrift tilsluttet Fellesordningen for AFP. Dette betyr at du må jobbe hver måned, minstekravet til stillingsbrøk er 20 % av full stilling. Månedsinntekten må omregnet til årslønn overstige 1 G. Du må også ha hatt en årsinntekt på over 1 G i det foregående inntektsåret.

Unntak:

I de tre siste årene før ønsket uttaksdato kan du ha opphold i arbeidsforhold i tilsluttet bedrift på totalt 26 uker. Oppholdet kan imidlertid ikke være i starten eller slutten av treårsperioden.

Ved sykemelding kan du ha inntil 52 uker med 100 prosent ytelse av sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. Hvis du en uke mottar slike ytelser, men samtidig jobber minst 20 prosent av full stilling, vil den aktuelle uken ikke regnes med i de tillatte 52 ukene.

De 52 ukene med sykemelding må ses i sammenheng med andre opphold du eventuelt har hatt i arbeidsforholdet de siste tre år før uttaksdatoen. Har du i den nevnte treårsperioden hatt et opphold i arbeidsforholdet i AFP-bedrift på for eksempel 10 uker, vil antall uker med tillatt sykemelding reduseres forholdsmessig, i dette eksempelet til 42 uker.

2
Når kan jeg søke AFP?
Du kan tidligst sende inn søknad om AFP fire måneder før ønsket uttakstidspunkt. Første mulige uttakstidspunkt for AFP er den 1. i måneden etter at du er fylt 62 år. Det er ingen øvre begrensning på når du kan ta ut AFP så lenge du oppfyller vilkårene for uttak. AFP må tas ut samtidig med alderspensjon fra Folketrygden.
3
Hvor lang tid tar det å få søknaden behandlet?
Fellesordningen for AFP innhenter informasjon fra arbeidsgiver og NAV når vi mottar søknad om AFP fra en arbeidstaker. Saksbehandlingstiden vil variere ut fra kompleksitet på saken og hvor lang tid det tar å få  informasjonen vi trenger. Det kan ta fra 2 til 4 måneder å få svar på søknaden om AFP.
4
Hvor mye får jeg i pensjon?
Størrelsen på din AFP avhenger av hvor mye pensjonsgivende inntekt du har hatt fra du var 13 til 61 år. Det er detaljerte regler og beregninger som legges til grunn for å angi størrelsen på din AFP, det står det mer om i AFP-tilskottsloven. Det er NAV Pensjon som beregner og utbetaler pensjonen.
5
Kan jeg fortsette å jobbe etter uttak av AFP
Ja. Det er ikke lenger noen automatikk i at du må slutte å jobbe når du tar ut pensjon. Tvert i mot er det i privat sektor lagt opp til at det skal lønne seg å arbeide så lenge som mulig. Det er derfor ingen avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt.
6
Hvordan går jeg frem dersom jeg vil klage?
Hvis du er uenig i avgjørelsen til Fellesordningen for AFP, kan du sende oss en skriftlig og begrunnet klage innen 6 uker etter at avgjørelsesbrevet vårt er datert. Hvis du vil at andre enn deg skal sende inn klagen, må du signere en fullmakt og legge den ved klagen. Du vil motta brev fra oss når klagen er ferdig behandlet.
7
Gjør det noe at jeg har næringsinntekt ved siden av ordinær lønn?
Næringsinntekt er omtalt i §§ 3-5 og 3-6 i AFP-vedtektene. Fellesordningen innhenter selvangivelser, ligninger og evt. andre relevante dokumenter der vi ser at søker har enkeltpersonsforetak eller eier 20 % eller mer i aksjeselskap. Hovedregelen for å opparbeide seg ansiennitet til ordningen er at den pensjonsgivende inntekten hos tilsluttet bedrift er høyere enn næringsinntekten det samme året.
8
Bedriften min skal nedlegges. Hva skjer med AFP da?
For å få innvilget søknad om AFP er utgangspunktet at du må være ansatt og reell arbeidstaker i tilsluttet bedrift helt frem til uttakstidspunktet, jf. AFP-vedtektene § 3-2 første og andre ledd. Vilkåret innebærer at du faktisk utfører arbeid i den tilsluttede bedriften.

Det er i vedtektene gjort unntak fra regelen om å være ansatt og reell arbeidstaker, dersom dine arbeidsoppgaver i bedriften du arbeider for har opphørt som følge av konkurs eller nedbemanning. Unntaket gjelder for arbeidstakere som har fylt 62 år, eller fyller 62 år i løpet av den ordinære oppsigelsestiden. Ved konkurs er det vanlig at arbeidsforholdet opphører uten at det gis oppsigelse; vedtektsbestemmelsen innebærer at fristen for å søke AFP (uttaksdatoen) må være innenfor den ordinære oppsigelsestid som gjaldt for arbeidsforholdet, jf § 3-2 femte ledd.

Ved nedbemanning må du søke innenfor ordinær oppsigelsestid og oppfylle alle vilkårene for AFP i løpet av den ordinære oppsigelsestiden. Med ordinær oppsigelsestid menes oppsigelsestid i henhold til ansettelsesavtalen og lov, og ikke eventuell oppsigelsestid fastsatt eller avtalt i forbindelse med fratreden eller annet opphør av arbeidsforholdet.

I forbindelse med nedbemanning kan det være aktuelt med sluttpakker og lignende ytelser. Vi gjør oppmerksom på at dersom du mottar ytelser uten motsvarende arbeidsplikt i noen av årene fra fylte 59 år, til 62-årsdagen, og denne ytelsen overstiger 1,5 G per år, vil dette føre til avslag på din AFP-søknad.

Vi gjør oppmerksom på at vi ser på perioden fra fødselsdato til fødselsdato når ytelsene skal kartlegges, ikke kalenderår. Ytelser som er mottatt før fylte 59 år og etter 62 årsdagen er derfor ikke relevant med tanke på dette vilkåret.
9
Jeg er blitt permittert. Vil dette påvirke retten til AFP?

Dersom du er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven med tilhørende forskrift, vil du opparbeide deg ansiennitet i ordningen, forutsatt at du hadde gjort det om du ikke var permittert. Dette gjelder dersom du er permittert på uttakstidspunktet, de tre siste år før uttak, eller i ansiennitetsperioden. Du ansees som ansatt og reell arbeidstaker under permitteringen og kan dermed både søke om og starte uttak av AFP.  

Den til enhver tid gjeldende permitteringslønnslov med tilhørende forskrift finner du på www.lovdata.no

Permitteringsvarsler må fremlegges i de tilfeller der arbeidstaker har vært permittert i løpet av de siste tre år før ønsket uttakstidspunkt.
10
Kan jeg få AFP selv om jeg har vært sykemeldt?

I de tre siste årene før ønsket uttaksdato kan du ha inntil 52 uker med 100 prosent ytelse av sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. Hvis du en uke mottar slike ytelser, men samtidig jobber minst 20 prosent av full stilling, vil den aktuelle uken ikke regnes med i de tillatte 52 ukene.

De 52 ukene må ses i sammenheng med andre opphold du eventuelt har hatt i ansettelses– eller arbeidsforholdet i AFP-bedrift de siste tre år før uttaksdatoen. Slike opphold kan ha maks 26 ukers varighet. Har du i den nevnte treårsperioden hatt et opphold i arbeidsforholdet på for eksempel 10 uker, vil antall uker med tillatt sykemelding reduseres forholdsmessig, i dette eksempelet til 42 uker.

Etter uttakstidspunktet vil det ikke ha noen betydning for din AFP om du mottar sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. 

11
Jeg har hel/delt uførepensjon. Påvirker dette retten til AFP?
Dersom du har mottatt uførepensjon helt eller delvis etter at du fylte 62 år kan du ikke få AFP. Hvis du har en gradert uførepensjon, jobber minst 20 % og ikke er fylt 62 år ennå, kan du ha rett på AFP fra fylte 62 år om du sier fra deg uførepensjonen. Dette kan NAV Pensjon hjelpe deg med.
12
Hvorfor må noen levere inn kopi av selvangivelse og likning?
Se spørsmål 7 om næringsinntekt. Hvis søker oppgir eller vi ser at søker har eierandeler i aksjeselskap eller eier et enkeltpersonsforetak, er Fellesordningen pliktet til å innhente mer dokumentasjon om dette.

Kontakt oss

Telefon
22 98 98 00
Sentralbordet er åpent mandag til
fredag fra 08:00-16:00

NB! Saksbehandlerne har telefontid
fra kl 09:00-15:00
Fax 21 01 42 55
Pressehenvendelser

Kontakt Svein Aartun Bye på telefon

22 98 98 08

eller e-post
svein@afpslv.no

Postadresse
Postboks 386,
1326 Lysaker
Kontoradresse
Vollsveien 2A,
1366 Lysaker
Organisasjonsnummer
987 414 502