Ansatt og reell arbeidstaker Bemanning

Hva betyr det å være ansatt og reell arbeidstaker?

I tillegg til vilkårene som knytter seg til 62-årsdagen, må du ha vært ansatt og reell arbeidstaker i en eller flere AFP-bedrift(er) sammenhengende i de siste tre årene før uttak av AFP skal skje.

Ansatt og reell arbeidstaker innebærer blant annet at du må jobbe i minst 20 prosent stilling i tilsluttet bedrift, ha en inntekt på minst 1 G, samt være ansatt og jobbe helt frem til ønsket uttakstidspunkt . Det bemerkes at det ikke holder å kun være ansatt i tilsluttet bedrift, du må også være reell arbeidstaker. Med reell arbeidstaker mener Fellesordningen at du fysisk er på jobb og utfører arbeid. Både fast ansatte, midlertidige ansatte og tilkallingsvikarer må arbeide hver måned og arbeidet må utgjøre 20 % på årsbasis for at kriteriet om femdel av fulltidsstilling skal anses oppfylt. Dersom du ikke arbeider hver måned, får du bare ansiennitet i de månedene hvor du har arbeidet minimum 20 %.

I løpet av de tre årene før uttaksdato kan du ha opptil 26 uker hvor du ikke er ansatt og reell arbeidstaker, forutsatt at oppholdet ikke er på slutten eller begynnelsen av treårsperioden. For eksempel om du ønsker å ta ut AFP 1.1.2014 er treårsperioden for deg 1.1.2011 til 1.1.2014. Du må da være ansatt og reell arbeidstaker i en tilsluttet bedrift 1.1.2014, samt være ansatt hos tilsluttet bedrift 1.1.2011. Innenfor denne perioden kan du ha flere perioder med opphold i løpet av treårsperioden forutsatt at periodene til sammen ikke overstiger 26 uker.

Ved sykemelding utvides denne perioden til opptil 104* uker uten at du mister retten til å ta ut AFP. Dette kan du lese mer om i artikkelen sykepenger.

Husk at du må være ansatt i en bedrift som er med i Fellesordningen for AFP på det tidspunktet du ønsker AFP fra (uttakstidspunktet). Du får ikke AFP om du slutter i jobben og deretter søker AFP.

Du kan ikke søke AFP tilbake i tid.

*Regel endret i 2018 - tidligere 52 uker. 104 uker gjelder for søkere født 1. mars 1955 eller senere, som søker uttak fra og med 1. juli 2018.


EKSEMPLER

1) Lise fyller 62 år den 20.8 og slutter i jobben samme dag. Hun søker AFP fra 1.10. Lise er dermed ikke ansatt på uttakstidspunktet for AFP (1.10) og får ikke innvilget AFP.

2) Ola sender inn en søknad 15.8 til Fellesordningen for AFP med ønske om uttak av AFP fra 1.8. Første mulige uttakstidspunkt for Ola er 1.9.

Er jeg ansatt og reell arbeidstaker når jeg er permittert?

Dersom du er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven med tilhørende forskrift, vil du opparbeide deg ansiennitet i ordningen, forutsatt at du hadde gjort det om du ikke var permittert. Dette gjelder dersom du er permittert på uttakstidspunktet, de tre siste år før uttak, eller i ansiennitetsperioden. Du ansees som ansatt og reell arbeidstaker under permitteringen og kan dermed både søke om og starte uttak av AFP.  

Den til enhver tid gjeldende permitteringslønnslov med tilhørende forskrift finner du på www.lovdata.no

Fellesordningen innhenter permitteringsvarsler som et ledd i saksbehandlingen.

Hva skjer dersom jeg er utleid fra tilsluttet bedrift til ikke-tilsluttet bedrift?

Hovedregelen er at dette er til hinder for å anses som ansatt og reell arbeidstaker i tilsluttet bedrift, jf. vedtektene § 3-2 (1). Unntak gjelder imidlertid for tilfeller hvor arbeidstaker beholder ansettelsesforholdet i tilsluttet bedrift, det betales markedsmessig vederlag for utleien, og utleiebedriften samtidig kan dokumentere at utleien er et alternativ til permittering eller nedbemanning. Utleie av andre årsaker tillates ikke.

Med markedsmessig vederlag menes hva det ville koste å ansette samme kompetanse, men aldri lavere enn samlede lønnskostnader hos utleiebedriften. Lønn, arbeidsgiveravgift og feriepenger inngår i de samlede lønnskostnadene. Om det er avtalt tilleggshonorar slik det gjøres i bemanningsforetak vil ikke ha betydning i vurderingen. Det er heller ikke av betydning hvorvidt innleiebedriften betaler lønn via utleiebedriften eller direkte til arbeidstaker. Dersom et utleieforhold ikke oppfyller vilkåret til markedsmessig vederlag vil forholdet bli ansett som utlån, og utlån til ikke-tilsluttet bedrift aksepteres ikke.

Utleie som skissert over gjelder kun innenfor Norge. Dersom det er snakk om utleie fra tilsluttet bedrift i Norge til bedrift i utlandet er det reglene for utestasjonerte arbeidstakere som må anvendes.

Samme vurderinger gjelder når det blir spørsmål om utleie skal godkjennes i ansiennitetsperioden etter vedtektene § 3-4 (1). I den forbindelse opplyses det at § 3-4 (2) bokstav b ikke kommer til anvendelse når det gjelder lønn som mottas i forbindelse med uteleieforhold som er godkjent etter disse regler.