Arbeidsgiver betaler kun premie for arbeidsgiverperioden, altså den perioden det er lønnsplikt.
Ved nedbemanning og konkurser er det derimot større konsekvenser for din mulighet til å søke AFP.
En av hovedreglene for å få AFP er at du er ansatt i minst 20 %-stilling og reell arbeidstaker i tilsluttet foretak på uttakstidspunktet, de tre forutgående år og i ansiennitetsperioden. Dersom du blir sagt opp, men ikke utfører arbeid i oppsigelsestiden, oppfyller du i utgangspunktet ikke vilkåret om å være reell arbeidstaker.
Det er i AFP-vedtektene § 3-2 (5) gjort et viktig unntak fra dette for selve uttakstidspunktet. Dette gjelder situasjoner hvor du har mottatt oppsigelse som følge av blant annet konkurs eller nedbemanning, så kan du anses som reell arbeidstaker på uttakstidspunktet selv om du ikke utfører arbeid. For søkere født før 1. mars 1955 stilles det i tillegg krav om at arbeidsoppgavene hos arbeidsgiver må være opphørt. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse, må du søke AFP og oppfylle alle øvrige vilkår for AFP innenfor din ordinære oppsigelsestid. Herunder må du være fylt eller fylle 62 år i løpet av oppsigelsestiden. Uttak av AFP må være i løpet av den ordinære oppsigelsestiden eller senest den første dagen i måneden etter oppsigelsestidens utløp. Med ordinær oppsigelsestid menes den oppsigelsestid som følger av arbeidsavtalen eller arbeidsmiljøloven.
Merk at § 3-2 (5) ikke kommer til anvendelse for treårsperioden forut for uttak, eller for ansiennitetsperioden.
Om du blir rammet av nedbemanning eller konkurs og allerede har AFP under utbetaling, har dette ingen betydning for videre utbetaling.
Vi gjør oppmerksom på at for de som starter uttak av slitertillegg sammen med AFP, vil dagpenger ved permittering regnes som arbeidsinntekt i forhold til kravet om at man ikke skal ha arbeidsinntekt etter at man har startet mottak av slitertillegg.